Erre så nøye, ‘a?

I den norske oversettelsen av en svensk bok ble setningen Skogen var mörk och fasansfull til det atskillig mer ornitologisk interessante Skogen var mørk og full av fasaner.

I den engelske utgaven av en reiseguide ble det at kafeen hadde skjenkebevilling oversatt til present giving. Skjenke betyr jo å gi en gave, og bevilling er vel et eller annet i den duren det også, så hvorfor ikke. Dessuten er det mye hyggeligere for en kafégjest å få en presang enn å kikke på en innrammet liquor licence.

ERRE SÅ NØYE, ‘A?

Alle oversettere korrekturleser det de selv gjør. Men det er et faktum at det er vanskelig å oppdage alle sine egne svakheter og feil. Hvis det ikke gjøres noen form for korrektur av en annen person i etterkant, er sannsynligheten for at oversettelsen blir virkelig god og feilfri svært liten. Vår erfaring er at sannsynligheten er tilnærmet ikke-eksisterende. Dette gjelder selv de dyktigste og mest erfarne oversettere. Alle gjør vi feil.

Løsningen på dette er at en annen person leser korrektur. Etterpå.

Når korrektur gjøres av en som har språket det blir oversatt til – målspråket – som morsmål, kalles det sidemannskorrektur. Når det utføres av en som har kildespråket som morsmål, kan man kalle det baklengskorrektur. Vår erfaring er at baklengskorrektur er vel så viktig som sidemannskorrektur på oversettelser fra norsk til engelsk.

Korrektur kan også utføres på flere måter:

1. Du kan ta for deg én setning av gangen, og først lese den på kildespråket og deretter på målspråket for å se om de stemmer overens.
2. Du kan lese målteksten uten å se på kildeteksten for å se om den flyter og gir mening og ikke virker oversatt.

Det er vanskeligere å se om teksten er godt skrevet på målspråket hvis du sitter og sammenligner en og en setning. Korrekturleseren skal være klar over at leserne som teksten er ment for, ikke sitter og sammenligner kildetekst og måltekst på den måten; de vurderer målteksten frittstående. Det er også utfordrende å se svakheter i oversettelsen som stammer fra svakheter i kildeteksten når man sitter og sammenligner på den måten, og det kan være vanskelig å fri seg fra kildeteksten.

JEG GJENTAR: ERRE SÅ NØYE, ‘A?

Flere i vår bransje selger oversettelse uten korrektur.

Hvorfor er det slik? Hvorfor gjør ikke alle byråer sidemannskorrektur og baklengskorrektur som en standard og selvfølgelig del av sin kvalitetssikring? Det er det flere årsaker til:

1. Konkurranse mellom byråene. Byråene kutter prisen sin for å få oppdraget, og for å tjene nok lar de være å korrekturlese. Og hvis de går virkelig langt ned i pris, kan de heller ikke bruke de dyktigste oversetterne. Et av argumentene for at dette er ok er at kjøperen av oversettelsen uansett må lese korrektur selv, så derfor er det bortkastede penger for kunden.
2. Det er tidkrevende å korrekturlese. Noen ganger er leveringsfristene så korte at det er vanskelig å få gjort en grundig nok korrektur, særlig når oversetteren ikke er blant de dyktigste.
3. Det er ikke så mange som behersker korrektur til fulle og liker å gjøre det.

VI LER IKKE ALLTID AV DE SAMME TINGENE

Noen ganger er ikke oversetting det samme som å presist gjengi en tekst på et annet språk. De aller fleste oversettere vet at man ikke kan oversette ordrett og bokstavelig, men det er ikke like mange som vet hvor mye man noen ganger må avvike fra originalen for å få det til å fungere i et annet land. Det gjelder spesielt reklame og kreative tekster, men også andre sjangre. Her er et eksempel fra overskriften på en pressemelding som nylig ble oversatt fra norsk til engelsk, og hvor målgruppen var utenlandske journalister:

TONO er 85 år
TONO is 85 years old

En korrekturleser, en britiskfødt norsk-engelsk statsautorisert translatør (autorisert for begge språk) med 17 års erfaring som kommunikasjonssjef i et industrikonsern, ble satt på saken og kom med følgende vurdering: «Dette er en direkte oversettelse, og den er meningsløs for en leser som ikke er norsk – dvs. enhver som leser den engelske oversettelsen. Jeg har derfor foreslått en alternativ overskrift som kan gi journalisten lyst til å lese resten av pressemeldingen.» Dette var forslaget:

TONO celebrates 85 years of service to the music industry

Slike tekster stiller helt andre krav til både oversetteren og korrekturleseren enn hva ordinære oversettelser gjør, og det kalles da heller ikke oversetting, men copyversjonering eller transcreation. De som er gode til dette, har ofte bakgrunn som skribenter eller tekstforfattere.

Et råd til slutt: Prøv å finne den mest kompetente og samvittighetsfulle oversetteren som er å oppdrive, og sørg for at det vedkommende gjør, blir korrekturlest av en enda mer kompetent og samvittighetsfull person. Du kan spare mye irriterende etterarbeid på den måten, og leserne dine blir glade og fornøyde.