En virkelig god oversettelse er feilfri, har de riktige faguttrykkene, er GODT SKREVET og virker ikke oversatt. Det store spørsmålet er hvordan du skal finne ut hvilket byrå som leverer det ovenstående uten å ha prøvd byrået først. Her er noen tips.
Overalt, hvor du enn snur deg, ser du standardiserte produkter. Enhver vare med samme merke og utseende har også de samme egenskapene, funksjonene, kvalitetene og brukeropplevelsene. Riktignok kan det forekomme feil og mangler, men det er så sjelden at folk flest stoler rimelig godt på at varen er slik de ventet at den skulle være. Appelsinjusen du kjøper i dag er kanskje ikke så fordømt god, men den er akkurat slik den var forrige gang du kjøpte den samme jusen et annet sted. Og en iPhone er en iPhone.
Det samme gjelder burgerkjedene. Om du spaserer inn i en McDonald’s i Shanghai eller Steinkjer, vil cheeseburgeren smake det samme til tross for at betjeningene ikke ligner på hverandre i det hele tatt, ikke snakker samme språk og kuene som kjøttet kommer fra, beiter på motsatt side av planeten. En iPhone er en iPhone, uansett hvilken butikk du kjøper den i. Du kan være svært så sikker på at det ikke spiller noen rolle om selgeren heter Elkjøp, Lefdal eller Kurts Mobilhjørne. Mobilene er identiske.
Standardiseringen går også igjen i et stort antall tjenesteytende næringer. Tannlegene borer og tetter hull på samme måte, support-chatten til teleleverandørene starter med «Hei, jeg er Tina, hva kan jeg hjelpe deg med i dag?» alle sammen, og boligmeglerne gjennomfører visninger etter samme mal.
Fordi så mange tjenesteleverandører innenfor en bransje gjør tingene på samme måte og derfor er forutsigbare, forventer vi at tjenesteleverandører i andre bransjer også gjør ting på en felles og forutsigbar måte. Driver selskapet Aktiv med salg av boliger på vegne av andre? Ja, da havner Aktiv i boksen «eiendomsmegler» i hodet vårt, og vi vet hva vi kan få av dem og hvordan de opptrer. Lager selskapet Schjærven annonsekampanjer og tominutters TV-innslag for Elkjøp? Da er Schjærven et «reklamebyrå».
Straks vi får satt en slik merkelapp på et selskap, vet vi hva de driver med og hva slags selskap det er. Når det er sagt, vet vi selvfølgelig ikke nødvendigvis hva de driver med. Schjærven gjør kanskje ting på en helt annen måte enn andre reklamebyråer. Men vi tror vi vet, og vi har derfor visse forventninger til Schjærven som de er pent nødt til å forholde seg til. Vi katalogiserer helt automatisk selskapene.
Så til oversettelsesbyrå, som også er en slik merkelapp. Er oversettelsesbyråenes produkt standardisert på samme måte som en mobiltelefon og en rotfylling er det? Svar: Nei. Oversettelse er bare delvis standardisert. Mye av det er skreddersøm og håndarbeid, og jo mer kreativ kildeteksten er desto mindre standardisert er oversettelsen. Reklame- og markedsføringstekster er et eksempel på slike kreative tekster.
På grunn av folks erfaringer fra andre bransjer, «vet» de at oversettelsesbyråer leverer samme vare alle sammen, nemlig oversettelse. Men slik er det altså ikke.
Det er store forskjeller mellom oversettelsesbyråer, og da sikter vi ikke til størrelsen eller organisasjonskartet, men tre faktorer som bestemmer hva du får fra dem. De er langt viktigere enn en hvilken som helst annen faktor.
Faktor 1: Oversetteren må ha tilstrekkelig forståelse av kildeteksten.
For å kunne oversette godt må han forstå ikke bare språket teksten er forfattet på, men også hva selve teksten handler om. Skal han oversette verkstedmanualer om bil, må hans kjennskap til det som er under panseret, være tilstrekkelig til å få en bilmekaniker til å forstå det han har oversatt. Han må ikke nødvendigvis være mekaniker selv, men det hjelper å ha skrudd litt på bil!
Faktor 2: Oversetteren må forstå målgruppen.
Han må vite hvem han skriver for og hva de skal bruke oversettelsen til. Og han må kjenne til faguttrykkene og stammespråket målgruppen faktisk bruker. Det er nokså vanlig at de uttrykkene ikke står i en ordbok, så det holder ikke å slå det opp der.
Faktor 3: Oversettelsen må korrekturleses, og korrekturen må gjøres av en annen person enn oversetteren.
Uansett hvor god forståelse oversetteren har av kildeteksten, og uansett hvor god innsikt han har i målgruppen, vil han begå feil. Det er så vanskelig å se egne feil og svakheter at det MÅ gjøres en korrektur av en annen, hvis du vil ha en virkelig god og feilfri tekst. Dette kalles også sidemannskorrektur. Det er riktig at antall skrive- og oversettingsfeil er omvendt proporsjonalt med oversetterens faglige forståelse og innsikt, men selv de beste gjør feil. Og tar vi utgangspunkt i gjennomsnittet av alle frilansoversettere, finner du både skrivefeil, misforståelser og ord-for-ord-oversettelse så det holder.
Så til tipsene:
Kvaliteten på de tekstene ditt selskap publiserer, har en kraftig signaleffekt. Folk vurderer og dømmer selskapet og dets produkter etter standarden på nettsiden, brosjyremateriellet, produktdokumentasjonen og forretningskorrespondansen.
Ikke gjør selskapet ditt en bjørnetjeneste ved å spare penger på middelmådige, dårlige eller elendige oversettelser. Omdømmet som virkelig gode og feilfrie tekster gir deg, er langt mer verdt enn de ekstra kronene det koster. Dessuten unngår du mye irritasjon og etterarbeid med å rette opp svakhetene. De timene koster noe, de også!
