Kunstneren Tommy Hansen
BEST I TEKST-prisen som ble overrakt til Lerum Fabrikker, var tegningen «OM» av kunstneren Hansenssonart. Bak dette heller ukjente pseudonymet skjuler det seg en høy og vennlig svenske ved navn Tommy Hansen. Vi møter Tommy i en leilighet i Bygdøy allé. Han har staffeli og racersykkel i stua og flere egenproduserte malerier hengende på veggene. Tommy byr på ferskbrygget kaffe og kvinnestafetten på tv. Det er lørdag formiddag.
I tillegg til å lage bildende kunst skriver Tommy kortprosa. Det er etter hvert blitt en omfattende samling, og mange av tekstene ligger ute på Poeter.se. Det spesielle med Hansenssonart er at han publiserer alle tegningene og maleriene sine på Facebook først. Det var der Samtext oppdaget dem. Flere av maleriene hans har også vært vist på Kaleidoskop-utstillingen i Oslo Rådhus de siste tre årene.
Mange av Tommys tegninger inneholder tekst, og de fleste har også en kommentar. Det er denne aktive bruken av tekst i tegningene og samspillet mellom kommentaren, tegningen og teksten i bildet som har gjort Samtext til en stor fan. Noen av bildene hans befinner seg langt inne i tegneserieuniverset, mens andre er rene ordspill slik vi kjenner dem fra vitsetegninger med én tegnerute. De siste dagene har gjennomgangstemaet vært OL. Tegningene «Dysleks ski – kan ikke stake» og «Shalom tävling» nærmer seg det smått geniale.
– Den store tegningen som gikk til prisvinneren Lerum, har en lang prosatekst. Den danner et vakkert, kalligrafisk bakteppe. Men ordene er opplagt ikke bare til pynt?
– Teksten er et lett kåseri med en alvorlig undertone og poetisk touch. I karate har man uttrykket kata, som er et utfall eller en serie bevegelser, og denne teksten vil jeg si er en kata. Men det er tegningen og ordet samtidig som gir effekten, sier Tommy.
Han reiser seg opp og demonstrerer en kata på stuegulvet. Intervjueren reiser seg for å kvittere med de to kung fu-utfallene han kan, The Elephant og The Coward, men får ikke engang begynt før Tommy bryter ut i krampelatter.
Hun gjorde ikke så mye annet enn å stå og tygge det derre gresset hele dagen.
Ifølge Tommy er han elendig til å presentere seg selv, og da han ble forklart at oppgaven bestod i å lage selve prisen for nettopp det å presentere seg selv, måtte han gjøre research på sjangeren. Ordene i bakgrunnen på bildet dukket opp i hodet en kveld rett etter at han hadde lagt seg. Han stod opp igjen, satte seg foran papiret og begynte øverst til venstre på originalen (i størrelse A1). Han skrev i ett til han var ferdig med det siste ordet nederst til høyre. Uten å kladde først.
Men Tommy hadde skrevet på svensk. I og med at BEST I TEKST-prisen skulle være for en norskspråklig nettside, ble kortprosaforfatteren Arne Østring satt på oversettelsesoppdraget, og Tommy måtte så skrive den norske utgaven inn i en ny versjon av tegningen. Han klarte å få det feilfritt på det åttende forsøket. Den norske leseren må selv gjerne prøve å håndkalligrafere 735 ord på svensk uten én feilstaving.
– Gubben og sola i «OM» er bare basert på en følelse jeg hadde. Jeg må leke meg. Det må være kult. Det må ikke være alvorlig. Selv om jeg skal vise oppgaven respekt, må jeg se det komiske i det og vise ulike vinkler på livet. Når man kommer inn som kunstner, kan man snu opp ned på hvordan folk tenker. Dessuten kompenserer jeg også på en måte for mine tekniske begrensninger som tegner ved å legge til en idé, bokstavelig talt ved å skrive en tekst i tegningen. Intensjonen må derimot komme frem i tegningen. Når jeg ser at tegningen kommuniserer ideen, da er jeg ferdig, forklarer Tommy.
(Ernst, gammel steppedanser som han var, kunne av og til ikke kontrollere foten. Ved bra vær eller godt humør kunne foten plutselig skyte frem og foreta en liten tip-tap i belegget.)
Det er lunsjtid, og vi beveger oss mot Litteraturhuset for å ta bilder og innta Tommys favorittspise, karbonade.
– Hvordan er det å være svensk kunstner i Norge og skrive kortprosa og bildetekster på svensk for et norsk publikum? Verbalt forstår nordmenn utmerket godt svensker, men skriftlig er det vanskeligere. Svensk har jo så mange ord og uttrykk som ikke finnes på norsk.
– Jeg har ikke tenkt så mye over språkforskjellene mellom svensk og norsk. Men «Semla Lagerlöf» illustrert med en eldre forfatterinne med krembolle på hodet er kanskje ikke hysterisk morsomt for nordmenn hvis de ikke vet hva «semla» betyr (fastelavnsbolle, red. anm.), sier Tommy og bryter ut i krampelatter en gang til.
Så begynte en av bryterne å koseklemme.
– På hvilken måte har du tenkt å redde verden? Eller sagt på en annen måte, hva er ditt mål, ditt livsprosjekt, det du ønsker å oppnå med det hele?
– Mitt personlige mål er å bli båret av massene nedover Karl Johan og hylles for min kunst mens de kaster fastelavnsboller opp i luften! Nei, målet mitt er vel å hente frem det artige, og å spøke med alvoret i tilværelsen. Det er klart at det er morsomt å skape en effekt. Jeg liker at noen liker det jeg gjør. Og hvis noen får latteranfall av en av mine tegninger, er det fantastisk morsomt. Men målet mitt er altså å kommunisere en idé og gi mottakeren en ny vinkel på det hele.
– «Hansen» er et litt pussig etternavn på en svenske?
– Det er fordi foreldrene mine er norske og jeg er født i Mo i Rana. Vi flyttet til Sverige da jeg var tre år, og jeg har bodd der det meste av livet og er svensk statsborger. Det pussige er at svensker mener jeg er norsk, mens nordmenn mener jeg er svensk. Se her, nå fikk jeg nettopp en SMS fra en svensk venn av meg som «gratulerte» meg med nordmennenes femteplass i damestafetten – som svenskene vant!
– O –
Tommy på Facebook: Hansenssonart
Til den som måtte lure på det: Ordene vi startet dette intervjuet med, er fra teksten i «OM». Du kan klikke på bildet nedenfor for å se en stor versjon av det.
«OM»
