Husker du denne 90-tallskomedien? Tittelen er versjonert fra «So I Married an Axe Murderer». Mer om det en annen gang …
Hvorfor spiser vi bananer «i lange baner»? Hva har egentlig jern og kluter til felles med å gjøre så godt man kan? Og hvorfor sier vi at vi får hjerneteppe, unnskyld, jernteppe, når vi ikke klarer å komme på noe vi egentlig vet?
I det norske språket bruker vi underlige uttrykk og vendinger over en lav sko. Det er mye hummer og kanari, og det gjelder å holde tunga rett i munnen. Noen av uttrykkene er temmelig selvforklarende, mens andre må vi legge under lupen for å forstå. Her har vi gjort nettopp det for deg:
«I lange baner»: Bane (fra tysk Bahn) var i utgangspunktet et fagord som ble brukt i papirindustrien om et langt stykke papir, tapet eller lignende. Man produserte papiret i «baner», og jo mer papir, dess lengre baner. Når Jonas Lie skriver «man drikker kognak og selters i lange baner», blir vi introdusert for uttrykket i overført betydning for å angi en stor mengde. For øvrig anbefaler vi ingen å drikke selters i lange baner.
«Å gi jernet»: Dette uttrykket stammer fra bil og bilsport. «Jernet» er slang for gasspedalen, og «å gi jernet» er det samme som «å sette klampen i bånn», altså å trykke gasspedalen helt inn. Uttrykket brukes ofte om å yte full innsats på andre områder, særlig knyttet til sport og andre konkurranser.
«Klappet og klart»: I dag bruker vi gjerne «klappet og klart» for å bekrefte at noe er helt klart, stadfestet eller i orden. Men uttrykket stammer opprinnelig fra en gammel bryllupsskikk på 1500-tallet, hvor det hadde en ganske annen betydning. Når man inngikk ekteskap i de nordiske landene på denne tiden, fikk kvinnen og mannen, i stedet for et skriftlig ekteskapsbevis, et klapp i ryggen for at de skulle huske avtalen. Når du var klappet og klar, var du altså gift. Neimen ikke rart at det var færre skilsmisser før i tida.
«Å få/ha jernteppe»: Ordet jernteppe ble opprinnelig brukt om et teppe eller en skillevegg av jern som kunne senkes mellom scenen og publikum i teatret i tilfelle det oppsto brann. Disse ble påbudt ved europeiske teatre etter en stor brann i Wiens Ringtheater i 1881. Uttrykket ble trolig først brukt av skuespillere som glemte replikkene sine. For gikk jernteppet ned, kunne jo ikke skuespillerne høre suffløren?
«Sette alle kluter til»: Dette uttrykket stammer fra sjømannsspråket, og ordet «klut» er her brukt i betydningen «seil». På dansk heter det «sejle med alle klude oppe» og på svensk «segla för fulla klutar». Uttrykket har senere blitt tatt i bruk i dagligtalen om «å sette inn alle krefter» på et eller annet område. Da vet du i alle fall hva du skal si neste gang du befinner deg på en seilbåt og er lysten på litt mer fart.
«Å gi/få det glatte lag»: Alle som har blitt kraftig kritisert eller skjelt ut – eller fått det glatte lag – er nok enig i at det er en lite hyggelig opplevelse. Det samme kan nok sies om å få flere kanonkuler flygende mot hodet sitt. «Å gi det glatte lag» er nemlig et gammelt sjømilitært uttrykk som ble brukt om å fyre av alle kanonene på én og samme skipsside i en samlet salutt. «Glatt» betydde den gang «fullstendig», mens «lag» var en rekke av kanoner i samme høyde.
«Saken er biff»: Dette uttrykket stammer fra våre kjære naboer i øst og blir brukt for å bekrefte at noe er i orden – eller at saken er bifalt. «Biff» er egentlig en forkortelse av det svenske ordet «bifallit», og uttrykket har altså ikke noe å gjøre med indrefilet eller andre middagsretter. Dette så den norske radioreporteren Bjørge Lillelien ut til å bry seg fint lite om da han vartet opp med følgende kommentering mens langrennsløperen Ivar Formo var på vei mot mål og gullmedalje på femmila i 1976: «Saken er biff, saken er karbonade, saken er ertesuppe …»
Kilde: «Prikken over i-en og andre uttrykk» av Kjell Ivar Vannebo.
