En tankestrek er et kjempenyttig redskap når du for eksempel vil bryte opp en tung setning eller skyte inn litt ekstra informasjon. Her får du noen gode tips til hvordan du bruker den riktig – og hvor du finner den på tastaturet.
Når vi som tekstbyrå leser korrektur og hjelper bedrifter med tekster, ser vi at mange har problemer med tegnsettingen. Og vi forstår godt at det hele kan virke ganske overveldende. Kommaer etter foranstilte leddbussetninger, aksenter og streker som skrår i hytt og vær – og når er det egentlig riktig å sette det hersens semikolonet? Vi har derfor bestemt oss for å lage en bloggserie som tar for seg ulike grammatiske tegn du kanskje føler deg usikker på, slik at du kan bli mer komfortabel med skrivingen. Først ut er fenomenet tankestrek og dets funksjoner.
En tankestrek lar deg legge til en kunstpause eller en tilføyelse i setningen du skriver – slik jeg gjør nå. Den kan også brukes til å lage et innskudd eller angi en strekning eller en periode. Her er noen eksempler på de viktigste bruksområdene til tankestreken:
Du kan bruke en tankestrek til å legge til noe eller uttrykke en tanke eller en refleksjon – en kunstpause, om du vil. Her er et par eksempler:
«Jeg har alltid vært livredd for hunder – i hvert fall de små chihuahuaene.»
«Emil har satt fast hodet i suppebollen – igjen.»
I det første eksempelet kan du fint sette et punktum etter «hunder» og si at du er redd for hunder generelt, men her brukes tankestreken til å legge til at du er aller mest redd for chihuahuaer.
Tankestreken er veldig praktisk hvis du vil skyte inn litt ekstra informasjon i setningen du skriver. Kommaer kan gjøre den samme jobben, men tankestreken fremhever informasjonen enda mer og ser kanskje bedre ut visuelt i mange tilfeller:
«Martin – som nylig var på haisafari i Australia – har kun ni fingre.»
«Louise – som liker å leke gjemsel med niesen sin – har vært savnet i tre uker.»
Legg merke til at det skal være mellomrom både foran og bak tankestrekene ved innskudd.
Bruk tankestrek til å innlede sitater:
– Åja, så det var honningen jeg skulle spise, svarte han, med en ekkel bismak i munnen.
Pass på å ha mellomrom mellom tankestreken og sitatet!
Tankestreken er kjekk å ha når du vil markere ytterpunkter i tid og rom (når noe begynner og slutter). Her er noen eksempler:
«Andre verdenskrig pågikk i årene 1939–1945.»
«Strekningen Myrdal–Flåm blir av mange regnet som Norges vakreste sykkeltur.»
«Fotballkampen mellom Lillestrøm og Rosenborg endte 1–1.»
Legg merke til at det ikke skal være mellomrom her! «1939 – 1945» er altså feil. Det samme er
«1939-1945» med bindestrek.
«Genseren kostet kr 499,–»
Her markerer tankestreken null øre, altså 499,00 kroner. Det blir dermed feil å bruke tankestreken bak beløp som inneholder øre, for eksempel «99,50». Like feil er det å skrive «499,-» med bindestrek!
Bruker du PC, får du opp tankestreken ved å holde inne Ctrl-knappen mens du trykker på minustegnet på det lille numeriske tastaturet på høyre side. Du kan også holde inne Alt-knappen og taste tallkombinasjonen 0150 på det numeriske tastaturet.
På Mac finner du tankestreken ved å holde inne Alt-knappen mens du trykker bindestrek. Og bruker du for eksempel iPhone, holder du inne bindestrekknappen for å få opp tankestreken.
Mange forveksler tankestreken (–) med den kortvokste lillebroren bindestreken (-), selv om de to har helt ulike oppgaver i det norske språket. Når vi leser korrektur, er feil bruk av tankestrek og bindestrek faktisk noe av det vanligste vi retter på.
En bindestrek lar deg – som navnet antyder – binde sammen ord, for eksempel «Equinor-ansatt», «PC-veske» og «75-årsdag», men mer om det i et senere blogginnlegg … Nå vet du forhåpentligvis uansett hvordan du bruker tankestreken korrekt!
Målet med disse blogginnleggene er å hjelpe deg med å bli mer komfortabel med skrivingen. Trenger du likevel litt ekstra bistand, hjelper vi deg naturligvis mer enn gjerne – enten det er snakk om originaltekst, oversettelse, språkvask eller korrektur.
Lykke til med skrivingen! 🙂
