Er du en av dem som synes det er vanskelig å vite når man skal sette komma? Da har du kommet til rett sted! I dette blogginnlegget gir vi deg noen enkle tips og triks til hvordan du plasserer kommaet korrekt – uten å forvirre deg med leddsetninger, konjunksjoner, predikater og andre buskvekster.
Vi skal nå se nærmere på noe som for de fleste skaper mye hodebry i skrivingen: kommaet. Dette beryktede tegnet er for mange nordmenn noe av det aller vanskeligste å holde styr på innen rettskrivning, og det er tross alt ganske forståelig med tanke på alle kommareglene man må holde styr på. I boken «Skriveregler» av Finn-Erik Vinje er det faktisk satt av hele 20 sider til herligheten …
Men i stedet for å plage deg med komplisert kommateori og en hel masse fremmedord, gir vi deg noen triks som gjør det enklere for deg å forstå de aller viktigste reglene. Behersker du disse, vil du straks fremstå som en mye tryggere skribent. La oss begynne med det aller enkleste.
Denne regelen husker du sikkert fra den gangen du selv satt på skolebenken, og den er like aktuell i dag: Det skal alltid være et tegn foran «men» – enten komma eller punktum.
Eksempel: «Marie er laktoseintolerant, men tar seg likevel en is på 17. mai.»
Enkelt og greit. La oss se på neste regel:
Sett komma når du vil skille mellom ulike ledd i en oppramsing.
Eksempel: «Martin tok et friår for å oppleve India, Thailand, Vietnam, Kambodsja og Malaysia.»
Her skal det være komma mellom alle leddene bortsett fra det siste (Kambodsja og Malaysia). Henger du med så langt? Fint! La oss gjøre det bitte litt mer utfordrende.
For å forstå denne regelen må vi først se på hva en helsetning faktisk er. En helsetning er en setning hvor du har minst ett subjekt (en person eller en ting som utfører en handling i setningen) og ett verb (sparke, sykle, gå, hoppe, løpe og så videre). «Jeg lærer» er derfor faktisk en helsetning, fordi den består av et subjekt (jeg) og et verb (lærer). Setningen kan med andre ord stå helt alene med et punktum bak. Regelen sier altså at vi skal sette komma mellom to helsetninger. La oss derfor ta noen eksempler:
«Martine spiller gitar profesjonelt, og jeg synger surt.»
«Eskil plukket 40 kurver med jordbær, og Sander solgte dem på torget.»
«Vil du ha fisk til middag, eller foretrekker du Grandiosa?»
«Ballen kom mot meg i en perfekt høyde, så jeg dempet den på brystet og klemte til på hel volley.»
Slike helsetninger blir ofte, men ikke alltid, bundet sammen av ordene «og», «eller», «men» og «for». Legg også merke til at subjektet både kan være en person (Martine) og en gjenstand (ballen).
Den neste kommaregelen kan for mange virke litt overveldende. «Sett komma etter en leddsetning som står først i en helsetning». Kjenner du svetteperlene melde seg? Slapp helt av. Det finnes nemlig en enkel måte å beherske denne regelen på, uten at du engang trenger å vite hva en leddsetning er. Lær deg i stedet disse nøkkelordene:
Hvis en setning begynner med et av disse nøkkelordene, skal det være et komma i setningen – akkurat som i den jeg nettopp skrev. Her er noen andre eksempler:
«Da Cecilie var i Hellas forrige sommer, ble hun solbrent.»
«Når jeg reiser til Bergen, har jeg alltid med meg paraply.»
«Hvis du overfører penger til din ukjente slektning i Nigeria, er risikoen stor for at du blir svindlet.»
For de spesielt interesserte: En leddsetning er en setning som ikke gir mening hvis den står alene. «Da Cecilie var i Hellas» kan for eksempel ikke stå for seg selv – den mangler liksom noe.
Tips! Vær oppmerksom på at vi noen ganger dropper å skrive «hvis», «dersom» og «om» i starten av setninger, og heller innleder med et verb. Det er for eksempel vanlig å se «Overfører du penger til din ukjente slektning i Nigeria, er risikoen stor for at du blir svindlet». Her skal det likevel være et komma, fordi setningen hypotetisk sett kunne ha blitt innledet med «Hvis du», «Dersom du» eller «Om du». Skjønner du denne regelen, har du allerede kommet et godt stykke på vei.
I tillegg til de fem nøkkelordene vi så på i forrige regel, finnes det enda et ord som bør få deg til å stoppe opp og vurdere å sette et komma: «som». Her er noen eksempler:
«De som ikke pusser tennene, får ofte nedslående nyheter fra tannlegen.»
«Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.»
«Sykkelen som står parkert i garasjen, er min.»
«De 24 danserne som kom gjennom nåløyet, fikk lov til å opptre sammen med Justin Bieber.»
Tips! Noen ganger dropper vi å skrive «som» – akkurat som vi så med «hvis», «dersom» og «om» i forrige regel. Det er for eksempel vanlig å skrive «Det Maria gjorde i helgen, var ikke spesielt smart.», eller «Klubben Ole Gunnar Solskjær startet fotballkarrieren sin i, heter Clausenengen.» Vi må imidlertid sette komma uansett om «som» er tatt med i setningen eller ikke. Her kunne det nemlig fint ha stått «Det som Maria gjorde i helgen, var ikke spesielt smart», eller «Klubben som Ole Gunnar Solskjær startet fotballkarrieren sin i, heter Clausenengen». Det krever litt trening for å spotte disse, men nå er du i hvert fall klar over dem!
Vi kan bruke to kommaer til å skyte inn litt ekstra informasjon i en setning, selv om det egentlig ikke er nødvendig for at setningen skal gi mening. Sjekk for eksempel ut disse setningene:
«Martin, som har Elton John som sitt store forbilde, er glad i å synge.»
«Biblioteket, som ble innviet i 1903, brant ned til grunnen.»
«Italias hovedstad, Roma, er kjent for sine mange flotte severdigheter.»
Her ser vi at det som står innenfor kommaene, egentlig er overflødig for at setningen skal gi mening. «Martin er glad i å synge» gir for eksempel mening når det står for seg selv, men ønsker du å gi leseren litt ekstra informasjon om Martin, kan du bruke kommaer.
Tips! Du kan også bruke tankestreker i stedet for kommaer til å skyte inn tilleggsinformasjon i setningen du skriver.
Vi har nå sett på noen av de viktigste kommareglene. Dette er ingen utfyllende guide, men behersker du reglene vi har nevnt ovenfor, vil du fremstå som en mye tryggere skribent. Lær deg nøkkelordene «da», «når», «om», «hvis», «dersom» og «som», bli vant til å identifisere helsetninger, og bruk kommaer når du vil legge til noe, så har du allerede kommet langt!
Målet med disse blogginnleggene er å hjelpe deg med å bli mer komfortabel med skrivingen. Trenger du likevel litt ekstra bistand, hjelper vi deg naturligvis mer enn gjerne – enten det er snakk om originaltekst, versjonering, oversettelse, språkvask, underteksting eller korrektur.
Lykke til med skrivingen! 😊
