Kleint eller ikke – det er viktig å by på seg selv.
Bruken av ordet klein har virkelig tatt av de siste 10–15 årene, spesielt blant kidsa. Det kommer opprinnelig fra det lavtyske «kleine», som betyr tynn eller fin. Senere har ordet gått over til å bety «syk» eller «dårlig», noe som kommer frem av Bokmålsordbokas definisjon av ordet (syk, skrøpelig, i dårlig stand). I dag blir imidlertid ordet gjerne brukt om noe som er flaut eller pinlig – en ubehagelig situasjon der vi ikke har noen sosial bruksanvisning å støtte oss til.
Typisk for en klein situasjon er at den ikke kan oppstå når vi er alene. Det er ganske enkelt nødt til å være andre mennesker til stede. Og aller helst bør du ha en eller annen form for relasjon til den andre personen for at noe skal oppfattes som kleint.
I Norge er det for eksempel nærmest forventet at du skal være stille når du sitter ved siden av en du ikke kjenner på bussen. Da oppstår ikke den klamme følelsen av pinlig stillhet, siden du ikke har noen relasjon til vedkommende. Møter du den ikke fullt så pratsomme svigermoren din derimot …
Språket er i konstant utvikling og har vært det helt siden tidenes morgen. Stadig nye ord blir introdusert – spesielt av den yngre garde. «Seff», «serr», «LOL», «selfie», «hooke» og «føkkboy» er bare noen eksempler på andre ord kidsa har forvirret foreldrene sine med de siste årene. I sin tid har disse foreldrene igjen irritert sine foreldre med ord som «knæsj», «eksosrype» og «skreppe».
Språklig slang som dette signaliserer gruppetilhørighet, og hver generasjon har sine egne ord i både dagligtalen og i skriftspråket. Noen av disse ordene beholdes, mens andre hives på den litterære søppeldynga. Mange av ordene vi regner som dagligdagse i dag, kom forholdsvis sent inn i språket. «Hvitevarer» så dagens lys i 1977, «datavirus» i 1987 og «piercing» i 1994, bare for å ta noen eksempler.
Der mange i for eksempel Trøndelag fortsatt bruker ordet klein om det å være syk, vil du på Sør- og Vestlandet helt sikkert treffe noen som bruker klein om noen som er smålige. Ordet har altså forskjellig betydning avhengig av hvor du befinner deg i landet, slik det er med mange andre ord. Trolig vil også «klein» spille en rolle i det norske språket i år 2040, men hvem vet, kanskje det vil ha en annen betydning? «Tusen takk for alle hilsenene jeg fikk på bursdagen min. Det var utrolig kleint av dere!»
Mange av oss har kjent på følelsen dagen derpå etter litt for mange glass kvelden før. Da sier vi gjerne at vi er bakfulle, fyllesjuke, sjabre eller i bakrus. Også det å være klein har de senere årene blitt brukt om å være fyllesyk. Og gjerne «sykt klein» dersom tømmermennene dundrer ekstra kraftig mot tinningen. Enda mer kleint kan det selvfølgelig bli hvis du våkner opp sammen med en du har glemt navnet på.
Nå har du forhåpentligvis blitt litt klokere på ordet klein og andre ord de som er yngre enn deg, bruker. Her kommer imidlertid en advarsel: Tilhører du dagens foreldregenerasjon, bør du aldri bruke ord som «serr» og «hooke» når barna dine er til stede. Det kan fort bli veldig kleint.
