Per Høiby, First House: «Unnlatelseshandlinger og håndtering er også kommunikasjon.»

Høiby er administrerende direktør og partner i First House. Han forteller at han jobber mye med strategiprosesser ved siden av å lede. Han er også en av dem som tar seg av krisehåndteringer, og sier at i forbindelse med det er fakta det eneste ordvalget.

– Fortell det du vet. I en krise kan man ikke gjemme seg bak ord. Man kan ikke pynte på virkeligheten eller spekulere. Omtrentligheter blir også feil.

– Jeg er ikke en som sløser med ord.

Høiby tar en slurk av kaffen og blikket hans blir med ett fylt med alvor idet han lener seg litt fremover. Det får oss til å huske at Høiby ble kommandør i Sjøforsvaret i 2004, og at han har bakgrunn fra Sjøkrigsskolen og Forsvaret. Det kan man nesten se på mannen, selv når han sitter her i blå skjorte og «sivil». Noe med holdningen. Definisjonen i kroppsspråket. Denne mannen har også vært Kongens adjutant og forsvarssjefens talsmann.

Sekunder senere lyser ansiktet hans opp i et smil, idet vi spør om han har lest mye i sitt liv?

– Ja, jeg leste hver eneste dag som liten. Historien om-bøkene var vel de jeg likte aller best. Men jeg leste også Jules Verne, og alle klassikerne. Og jeg likte å lese biografier om idrettshelter.

Selv var Høiby en aktiv gutt. Alpint, seiling og håndball var favorittene. Men ord var noe han leste, og ikke snakket. Han var med andre ord relativt taus i oppveksten. Derfor ble hele familien satt ut da de skjønte at Per skulle gå fra Forsvaret til kommunikasjonsbransjen.

– Jeg er nok ikke en som sløser med ord, nei. Men jeg har forhåpentligvis forbedret meg litt. Nå snakker jeg mer enn før.

Høiby ler og forteller at han i ungdommen leste det meste på biblioteket.

– Jeg leste absolutt alt. Det er få bøker jeg ikke har fullført. Faktisk er det kun én, tror jeg. Rosens navn av Umberto Eco. Den orket jeg ikke, hvor enn god historien var.

Han tenker seg om.

– Nå leser jeg Man´s search for meaning av Viktor E. Frankl.

Han forteller at forfatteren trekker paralleller mellom en jøde i konsentrasjonsleir og hans kamp for å komme levende ut, og visualisering som en viktig del av dette. Det å visualisere er effektivt, men også beroligende. Man behersker situasjonen bedre.

Høiby stirrer ut i luften. Øynene hans er virkelig påfallende blå mot morgenlyset som ligger i rommet.

– Det er også en fin måte å trene en tale på.

Han visualiserte selv mye for å forstå hvordan han best kunne nå ut til et publikum da han begynte i kommunikasjonsbransjen, forteller han.

– Jeg så for meg en fullsatt sal, og så forestilte jeg meg å stå foran dem og tale.

Han ser lenge på oss, uten å vike blikket. Han blir stille.

– Hvem er best på å tale, syns du? Har du noen forbilder?

– Göran Persson er en fantastisk taler, uavhengig av politisk ståsted. Jeg mener han er den siste store retorikeren vi har i Norden.

– Man når ikke frem til et publikum med en tekst foran seg.

I Samtext er vi opptatt av ord og tekst, og Høiby forholder seg til dette hver eneste dag.

 – Hvordan er ditt forhold til det tekstlige når du selv skal tale?

– Det er helt essensielt at jeg lærer teksten utenat. Man når ikke frem til et publikum med en tekst foran seg. Den lengste teksten jeg lærte meg utenat, var til en tale som varte i halvannen time. Da jeg fremførte den, var den kun ledsaget av ti bilder.

Han forteller at talen på halvannen time handlet om filosofenes betydning for retorikk og omdømme. Han fokuserte på tre retorikere: Napoleon, Churchill og Obama.

– Jeg mener at retorikken ble til for å vinne frem i debatter. Det handlet om å bli sett og få anerkjennelse. Derfor fikk vi også omdømmet på kjøpet.

– Har Napoleon, Churchill og Obama noe felles?

Høiby tenker seg om.

– Nei, egentlig ikke. Napoleon var jo en svært ambisiøs mann og en moderne kommunikatør. Han var den første som begynte med å henge oppslag rundt i Frankrike, på lyktestolper og andre steder, for å få frem sine planer og beskjeder til folket. Han var moderne. Han var også en smart leder som koordinerte alt via sin stabssjef, Berthier. Napoleon hadde med seg kunstnere, forfattere, arkitekter og billedkunstnere ut på de store felttogene.

Høiby sender oss et blikk, før han smiler.

– Churchill var en fantastisk retoriker. Han klarte ved hjelp av ord å opprettholde moralen i England gjennom hele andre verdenskrig. Det er så utrolig mange gode uttalelser å velge mellom. Men noen stor strateg var han ikke.

Han drar på skuldrene, og syns det er vanskelig å velge ett blant de mange gode sitatene til Churchill.

– Så har vi Obama som ikke fylte sitt løfte om «change» med innhold. Han skapte forventning til alle, og kunne bare levere til noen. Men en god taler, det er han jo.

– Kommunikasjon handler også om det du gjør, og ikke gjør.

Høiby bruker uttrykket «kommunikatør». Hva tenker han rundt kommunikasjon generelt?

– Det viktigste ved kommunikasjon er å ha et bevisst forhold til hva du ønsker å oppnå. Det er utrolig viktig, uansett hvilken sammenheng du taler i. Det gjelder enten du er ute og tar en øl med gutta, eller du snakker til en fullsatt sal. Hvorfor sier du det du sier? Hva ønsker du å oppnå med det? Dette har jeg alltid i bakhodet og kommer tilbake til det mot slutten av mine foredrag. Kommunikasjon er et virkemiddel.

Han ser alvorlig på oss.

– Men mange glemmer at kommunikasjon også handler om det du gjør, og ikke gjør.

For eksempel i saken om en ung, kvinnelig soldat som ble snikfilmet i dusjen femogtredve ganger, av en medsoldat. Hun sto frem med historien sin i VG, og mannen ble dømt til betinget fengsel og bot, men han er fortsatt i Forsvaret.

– Det er ikke noe regelverk som gjør at Forsvaret kan kvitte seg med vedkommende, sa de. Han blir kun forflyttet. Unnlatelseshandlinger og håndtering er også kommunikasjon. Det irriterer meg forferdelig.

– Kommunikasjon har ingen egenverdi.

– Hva er det som gjør First House vellykket?

– Vi dyrker forskjellighet i First House. Vi ansetter folk med ulik bakgrunn for å styrke forskjelligheten utad, men også internt. Vi snakker mye om det. Viktigst av alt er sammensetningen av folk etter kundens behov.

First House er også i gang med å utvikle kunstig intelligens. Prosjektet kalles foreløpig «Hastings». Hastings skal analysere ord for å styrke bedrifters omdømme.

– Våre kunder er opptatt av å forstå den omverden vi er en del av, og det blir vanskeligere og vanskeligere. Det er så mye informasjon der ute, og verden går fortere og fortere for hver dag.

Høiby vender tilbake til Napoleon et øyeblikk, og forteller at slaget ved Waterloo sto for 200 år siden. Han kan til og med datoen for slaget: 18.juni 1815.

– Da tok det seks dager før nyhetene om Wellington nådde London. Nå tar det to timer med toget under kanalen. En falsk twittermelding i 2012 om angrep i Det hvite hus på Obama, førte til at børsene i USA raste på ett sekund. Det sier noe om hastigheten.

– Hvilke ord skal Hastings analysere?

– Masse forskjellig. Til nå har det vært mye språkopplæring. Norsk språk generelt. Dagligvarespråk. Olje og gass, med innslag av engelske ord, og så videre.

– Hvor ligger ordets makt i vårt samfunn, etter din mening? Er den fjerde statsmakt egentlig den fjerde?

Høiby tenker seg om.

– I dag syns jeg at den fjerde statsmakt selv ofte glemmer at den er den fjerde statsmakt. De er også vanlige bedrifter som skal levere overskudd til sine eiere, og det preger jo deres måte å fremstille ting på, med clickbait osv. Før var det spesialistjournalister, altså reportere som var eksperter innen sitt område. Journalister er ikke dårligere enn før, men de har blitt mer generalister enn spesialister.

– Hva med kommunikasjonsselskaper, som First House? Hvor er deres plass i hierarkiet?

– Kommunikasjon er viktig i demokratiet. Kommunikasjon har ingen egenverdi. Vi hjelper våre kunder med å oppnå det de ønsker å oppnå.

– Jeg leser ikke nynorsk.

Når Høiby smiler, forandrer hele ansiktet hans seg. Det overraskende alvoret som til tider opptrer i blikket, avbrytes helt av den ektefølte gleden i smilet, og dette vekker nysgjerrigheten i oss. Hvilke ord får hjertet hans til å banke litt ekstra? Har han en forfatter han setter spesielt høyt?

– Den boken som har gjort mest inntrykk på meg i voksen alder, er nok Balansekunst.

Den tredje boken til Rohinton Mistry utspiller seg i Mumbai i India, fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975.

– Boken var helt spesiell. Det var fascinerende hvordan han kombinerte det lille hverdagslivet med samfunnsutviklingen.

– Er det noen norske forfattere som formulerer seg spesielt godt?

– Da må jeg trekke frem Gift av Alexander Kielland. Den syntes jeg var nådeløs.

Men Høiby medgir at det ikke blir mye lesing av skjønnlitteratur nå for tiden.

– Der er kona mi mye flinkere. Jeg leser aktualitetsstoff, enten aviser eller podkast, og det tar mye av tiden min. Men jeg hører mye på krim.

– Hvilken krimforfatter er best?

– Jussi Adler-Olsen. Alfabethuset var helt ekstremt bra. Og ikke minst Washingtondekretet. Kona mi og jeg hørte på den på lydbok til og fra fjellet, og vi syntes det var skremmende. Men hun er mer seriøs når det kommer til litteratur enn meg. Hun prøver å få meg til å lese Edvard Hoem, men jeg leser ikke nynorsk.