Alle voksne i vårt samfunn har et ordforråd som er stort nok til at de forstår det de leser. Men forståelse er ikke et enten/eller. Det er en skala, med null forståelse i bunnen og total forståelse i toppen. Et eller annet sted på den skalaen befinner du deg akkurat nå mens du leser denne ingressen. Hvis vi skriver et ord her du ikke forstår, f.eks. skumskott, vil du merke at du synker nedover skalaen, men hvis du får vite at skumskott betyr skumring eller tussmørke, vil du merke at du stiger på den samme skalaen. Det finnes altså grader av forståelse, på samme måte som det finnes grader av intelligens og empati.
Først et par ord om ord. Det meste av ordforrådet ditt har du lært deg gjennom osmose – som barn er du omgitt av folk som snakker og snakker, og du plukker opp hva ordene betyr ut fra sammenhengen de blir sagt i. Til å begynne med har du en del misforståelser som får deg til å si mye rart og gjør deg til en ufrivillig underholdningsmaskin («Grisen er dekket av svinepels, mamma»). Men det retter seg til etter hvert, og til slutt innser du at svinepels også har en annen og overført betydning. Men slike artige misforståelser er ikke det største problemet.
Det største problemet for voksne folk er at de tror de forstår fullstendig hva et ord betyr, men egentlig ikke gjør det. Ikke helt. Et ord kan ha to forskjellige definisjoner, men fordi du kan den ene av dem er du sikker på at du forstår ordet i sin helhet. Et eksempel er o.a. og O.a. Det ene betyr «og annet», det andre betyr «Oversetterens anmerkning». Hvis du ikke kjenner til den andre definisjonen og støter på denne forkortelsen i noe du leser, får du et problem: Din forståelse av forkortelsen stemmer ikke med hvordan den blir brukt i teksten, for eksempel denne: «Dette er faktafeil, men står slik i originalteksten. (O.a.)» Når du er sikker på at O.a. betyr «og annet», vil du stusse over hvorfor det da står inne i en parentes og til og med etter et punktum. Det viktige her er nettopp dette:
Du stusser.
Det kan også være andre ting ved et ord eller uttrykk som får deg til å stoppe opp og stusse, som hvorfor det betyr det det betyr. Et eksempel er uttrykket ugler i mosen. Du skjønner godt hva det betyr, men hvorfor akkurat ugler, og hvorfor i mosen? Ugler pleier jo ikke å grave seg ned i mose, og det er ikke noe mistenkelig over ugler heller. Hvis du virkelig har stusset over dette, er det en viss fare for at du mentalt bremser opp hver gang du leser det i en tekst. Problemet er at alt som står etter ugler i mosen forsvinner fra oppmerksomheten din fordi du fremdeles sitter og tenker på uglene, og i verste fall husker du ikke hva du nettopp leste.
(Hvis du nå faktisk ble litt nysgjerrig: Ugler i mosen er en forvanskning av det danske uttrykket ulver i mosen. Det danske ordet mose betyr ikke mose, men myr. Og ulver i myra betød i sin tid faktisk ikke noe mistenkelig, men noe farlig – ulver er rovdyr – og galt. Her har altså både ordene og betydningen forandret seg med tiden.)
Som voksne prøver vi fremdeles å forstå ordene og uttrykkene vi leser gjennom osmose – ved å suge det ut av sammenhengen. Men noen ganger har du for lite kontekst til å bli helt sikker på betydningen. Du kan alltids løse dette ved å gi blaffen, hoppe over hele avsnittet eller surfe på TikTok en times tid istedenfor. Men selv da, hvis du først begynner å stusse over ordet eller uttrykket og IKKE finner ut av det, blir en del av oppmerksomheten din hengende fast i det. Hver fordømrades gang du kommer over det uttrykket på nytt, sporer du av! «101» er et eksempel på et slikt uttrykk.
Vi i Samtext var skråsikre på at vi forsto begrepet «101» til bunns. Det betyr «første trinn i den mest grunnleggende innføringen i noe». For eksempel dette: «Trump-politikk 101: Innrøm aldri å ha gjort noe galt, gå alltid til motangrep.» Men det var én irriterende detalj vi hadde lurt på i mange år: Hvorfor heter det «101», og enda mer spesifikt, hvorfor er tallet null (0) der? At det første sifferet (1) er starten på noe, er logisk. Men i alle dokumenter eller tekster som består av flere deler og har en innholdsfortegnelse, kalles den første underseksjonen 1.1, etterfulgt av 1.2 og 1.3. Du ser aldri slike seksjoner nummerert med 101, 102, 103 og så videre. I så fall skulle det ha vært 1.01, 1.02 og 1.03, men det har du heller aldri sett noe sted som nordmann! WTF, for å bruke en trebokstaversforkortelse som er like utbredt som begrepet 101.
Vi spurte vår tids orakel i Delfi, ChatGPT, som er et helt glitrende verktøy til å definere og forklare ord og uttrykk: Hvorfor den nullen?
Jo, på mange amerikanske universiteter og høyskoler brukes et tresifret nummersystem for å klassifisere kursene. De laveste tallene (100–199) brukes ofte for introduksjonskurs eller grunnkurs for førsteårsstudenter. Dette systemet hjelper studenter med å forstå kursets vanskelighetsgrad og hvor det ligger i læreplanen.
Så «101» indikerer ofte det første kurset i en serie, og at det er på grunnleggende nivå. Det er derfor du ofte ser 101 brukt som en metafor for en innføring i ethvert emne, fra praktiske ferdigheter til politisk retorikk.
Men hvorfor ikke noe punktum, slik vi kjenner det? Fordi absolutt alle som har vært innom høyere amerikansk utdanning, har hatt nærkontakt med dette tresifrede nummersystemet i generasjoner. Tre sifre uten punktumer imellom er rett og slett noe de umiddelbart gjenkjenner. Det å introdusere et punktum eller gå over til et tosifret system, gjør det langt mindre gjenkjennelig. Gjenkjennelighet trumfer det meste!
