Samtexts slagord, motto og interesse er the power of the written word. Hvor tar de det fra, de som har ordet i sin makt? Denne dagen har vi oppsøkt Marte Gerhardsen for å få vite mer om tanken bak en god formulering. Som direktør for Utdanningsetaten forholder hun seg daglig til ord og viktigheten av en klar beskjed. Vi trer inn i heisen som løfter oss til tiende etasje.
Utsikten fra Utdanningsetaten strekker seg fra Vålerenga til Holmenkollen. Nybygg dekker for synet av fjorden, men byen ligger og blinker under en skyfri himmel. Marte Gerhardsen kommer gående, og etter henne følger en mann som ønsker et møte. Her gjelder det å fatte seg i korthet. Hun er en ettertraktet kvinne.
Vi setter oss ned, og Gerhardsen gir uttrykk for hvor glad hun er for å kunne diskutere ord en liten stund.
– Litteratur er viktig for meg.
Deichman på Stovner var stedet hun elsket å være i oppveksten. Historien om-bøkene gjorde inntrykk, enten de var om Marie Curie eller Amelia Earhart. Maria Gripe var også en ungdomsfavoritt. Personalet ved biblioteket kjente så godt til Martes litterære utvikling at de kom med forslag til nye bøker hun kunne lese.
Hjemme var foreldrene medlemmer i Bokklubben. Men tankene mine får du aldri av Sverre Asmervik leste hun da hun var tolv, som hun tror kanskje var litt i tidligste laget. Men det var ingen grenser i forhold til litteratur i hennes hjem, noe hun mener i bunn og grunn er en god ting.
Lagde bok som barn sammen med Kåre Holt
Marte Gerhardsen smiler og faller i tanker når vi snakker om barndomshjemmet hennes, og ikke minst når vi nevner hennes bestefar, landsfaderen Einar Gerhardsen.
– Pleide han å lese for deg da du var liten?
– Ja. Jeg var jo så heldig å få tilbringe hver eneste sommer med ham til jeg var fjorten. Vi var på fjellet i fire til seks uker av gangen. På kveldene leste vi alltid foran peisen eller ved kjøkkenbordet.
Hun forteller at hun likte Anne Cath. Vestlys bøker på den tiden. Vestly og mannen Johan besøkte hytta, og det var morsomt å få møte kvinnen bak historiene hun satte sånn pris på. Kåre Holt var en annen god venn av familien som gjerne besøkte hytta om sommeren. Faktisk lagde han og Marte en bok sammen. Kåre skrev og Marte illustrerte, for hun likte godt å tegne som liten og gjør det fortsatt. Astrid Lindgren og Jane Austen leste hun også den gangen, og de er blant hennes absolutte favoritter.
– Det mest interessante med å lese Austen om igjen som voksen er å oppdage hvor relevant hun er i dag. Problemstillingene fra 1800-tallet er på mange områder helt de samme som nå.
– Men hva leser du av nyere litteratur?
– I det siste har jeg lest romaner fra det tidligere Sovjetunionen. Det åttende livet (til Brilka) av Nino Haratischwili var fantastisk, men også Zuleikha åpner øynene av Guzel Jakhina er sterk og fin. Jeg liker litteratur med drivende historier, og det er interessant å få vite noe historisk i tillegg til selve fortellingen.
Det rent geografiske ved de nevnte bøkene bringer tankene til dagens situasjon med mottaksklasser og integrering av ukrainske elever på Osloskolen som Marte Gerhardsen er øverste leder for.
– Vi rigger for 2000 flyktninger. 500 grunnskoleelever. 100 i videregående. 1100 i voksenopplæring. Mottaksklasser er allerede i gang. Det utfordrer kapasiteten, men vi lager scenarioer for at mange flere kan komme. Først må de lære seg norsk, og deretter, når de behersker norsken, flyttes de til ordinær undervisning.
– Samtidig som de er i egne mottaksgrupper, vil skolene inkludere dem i fag som mat og helse og musikk. Det er fint at elevene kan kommunisere på universelle språk før barrieren av ord brytes ned.
– Man må lede dem inn i budskapet.
Gerhardsen tenker seg om og drikker litt kaffe. Som direktør i Utdanningsetaten har hun ansvaret for å formidle budskap daglig.
– Hva er ditt råd til hvordan en kan gjøre seg best mulig forstått, skriftlig så vel som muntlig? Svaret ditt på dette er særdeles interessant for de av våre kunder som er opptatt av klarspråk!
– Det viktigste er å forstå hvor de du snakker med, er – og dette er noe jeg jobber med hver eneste dag – man må huske at andre ikke har vært med på samme reisen som en selv frem mot det en formidler. Man må lede dem inn i budskapet. Så må man være tydelig, og skrelle bort utenomsnakket. Det er en viktig del av jobben, for alle ledere.
– Hva tenker du om digitaliseringen av ord i Osloskolen?
– Noen lærer gjennom hånden, gjennom å skrive ord fysisk. Håndskrift er viktig, men det står tydelig i læreplanen at barna skal beherske digitale verktøy. Vi ser at det gir nye muligheter for mer variert og tilpasset undervisning. Jeg tilhører ikke dem som vil kvitte seg med digitaliseringen. Den er et viktig verktøy både for undervisning og ikke minst når elevene våre skal ut i arbeidslivet.
– Hvilken rolle mener du at litteratur bør ha i Osloskolen?
– Vi må introdusere barna til litteratur som setter fantasien i sving. Litteratur er en måte å forstå andre på. Den åpner for toleranse og empati. Du trenger et godt, funksjonelt språk for å klare deg på skolen, og bøker er en snarvei til det. Derfor legger vi stor vekt på utvikling av skolebibliotek, med ansatte som kan veilede barna på en god måte.
– Litteratur er en måte å forstå andre på.
Gerhardsen mener det er svært viktig for barn å kunne gjenkjenne seg selv i historier om mennesker fra andre land med annen bakgrunn.
Dette får oss til å tenke på Susan Sontag som tvert imot mente at man måtte legge seg selv helt til side for virkelig å forstå hva som er ment fra forfatterens ståsted. Man måtte møte bokens innhold uten holdninger og egen historie som kunne bidra til å misforstå boken, mente hun.
Gerhardsen blir stille mens hun reflekterer over dette.
– Interessant innfallsvinkel, men jeg mener det er vanskelig, ja, så godt som umulig å legge seg selv helt til side i møtet med en fortelling. Jeg mener nok at det viktigste ved leseopplevelsen er å gjenfinne seg selv i det det fortelles om. Den innlevelsen vil vise oss at vi alle er del av et større hele.
Helene Ulrichsen
