Daglig leder Svein Tore Bergestuen i Sannum & Bergestuen. (Foto: Helene Ulrichsen)
Svein Tore Bergestuen er grunnlegger, partner og daglig leder i Sannum & Bergestuen. Nå åpner han de franske balkongdørene ut mot et sommervarmt Oslo. Han forteller at han, når sjansen byr seg, pleier å sitte der ute og jobbe fra seks om morgenen til ni. Han spør om vi vil ha kaffe … eller øl, kanskje? – «Det er jo fredag.»
Bergestuen har sin bakgrunn fra journalistikk og politikk. Han har skrevet åtte bøker, hvorav sju er fagbøker.
Når begynte du å interessere deg for det skriftlige?
«Det husker jeg ikke. Seinere enn man skulle tro, siden jeg endte opp med å leve av å skrive.»
Han forteller at han kommer fra et hjem uten bøker; uten bokhylle. Litteratur lærte han altså ikke å lese hjemme. Det var ingen kultur. Familien var uten penger, og uten forutsetning for å få det godt til.
«Men jeg husker at jeg syntes det var gøy å skrive allerede på barneskolen.»
Hadde du en tøff oppvekst?
Bergestuen drar på det.
«Jeg bærer nok preg av at det ikke har vært lett.» Han ble tidlig oppmerksom på forskjeller, og hvordan de forsterker hverandre gjennom arv og penger. «Jeg var den første som tok utdannelse i min slekt.»
Han forteller at han var med i AUF en periode, men at det ikke var riktig for ham. Han var ikke politisk aktiv, men politisk bevisst. Han jobbet i Amnesty. Og han stiftet organisasjonen Nasjonal dugnad for utenforskap og fattigdom, etter å ha ledet en debatt om barnefattigdom.
«Da samlet jeg alle frivillige organisasjoner i Norge for å tilrettelegge for at barn uten økonomiske forutsetninger skulle kunne delta aktivt i idrett, kirke eller hva enn de måtte ønske å være med på.»
Organisasjonen har nå utviklet et verktøy som heter allemed.no, og som er på statsbudsjettet.
En trygghet hviler over Bergestuen. Han snakker konsentrert og klart, og gir uttrykk for at det vel var først da han begynte å studere, da han begynte å lese litteratur – at en helt ny virkelighet åpnet seg.
Hvem åpnet den verdenen for deg?
«Den første boken jeg leste frivillig, var av Herman Hesse. Siddharta gjorde inntrykk.»
Han følte han hadde dårlig tid, for «alle» hadde jo lest sin Hamsun, Solstad og Kjærstad.
Hva er hovedforskjellen på å skrive skjønnlitteratur og kommersielle tekster?
Bergestuen påpeker at han, til tross for at han ikke ser seg selv som en skjønnlitterær forfatter, likevel alltid prøver å tenke litterært. Det er ingen forskjell på hans fag- og skjønnlitteratur. Scenene er alltid skjønnlitterære i språket.
«Det er den dramaturgien, og det er det som berører meg når jeg tenker og skriver.»
Akkurat de samme grepene bruker han i strategiske fortellinger for kunder i Sannum & Bergestuen.
«Jeg prøver å touche inn på følelser, detaljer og farger. Alt som gjør at man føler seg til stede i den settingen. Forskjellen ligger ikke i språket eller dramaturgien, men i at det er sant.»
Ordet sant blir værende i rommet lenge etter at det er uttalt.
Bergestuen snur seg og leter i bokhyllen bak seg. Han legger boken I krig og ensomhet på bordet mellom oss, og finner frem prologen. Bergestuen skrev denne boken om krigsfotograf Harald Henden i 2018.
Bergestuen leser rolig og stødig. Teksten er sterk, men stemmen forblir rolig, og det er kanskje nettopp derfor prologen beveger. Han leser til teksten tar slutt, så ser han opp.
«Setningsoppbygging og dramaturgi er viktig.»
Det blir stille. Boken er lukket. Alt i rommet dreier seg fortsatt om den lille gutten i jordhytta som Bergestuen akkurat leste høyt om. Det blir klart at han har et helt eget grep om formidling, både skriftlig og muntlig.
«Skriving handler om å berøre. For meg ble skriving fort en del av jobben. Jeg begynte som journalist allerede da jeg var tjue.»
Han jobbet som journalist i tolv år før han begynte å skrive bøker.
«Det vi jobber mest med nå, er å forsøke å få forretningsstrategier som selskaper eller organisasjoner har, til å fly … altså bli virkelighet.»
Både private og offentlige virksomheter, så vel som organisasjoner, har alle noen mål. De skal skape noe, tjene mer, forbedre tjenestene eller kanskje få flere medlemmer. Dette er virkelighetsmål, sier Bergestuen. Kommunikasjon og språk vil være med på å gjøre det mulig.
«Da må vi ha en strategisk fortelling. En fortelling som sier noe om hvem du er, hva slags verdier du har, hva du prøver å få til og hvordan du skal få det til. Historien din må være der. En fortelling skal ta opp i seg alt det du er, og skal på en enkel, dramaturgisk god måte forklare dette til dem som jobber der. Fortellingen skal gjøre at du blir stolt av å jobbe der. At du får lyst til å være med og forstår hvordan du skal få til.»
Bergestuen åpner laptopen.
«Grunnfortellingen er på en litt lang side, men vi pleier å lage en film om det.»
Snart vises hjemmesiden til IKT Norge på den store tv-skjermen i rommet. Han forklarer mens filmen begynner.
«Vi jobber lenge med teksten. Vi har intervjuer og stiller kritiske spørsmål.»
Bergestuens rolige stemme fyller rommet. Han er god på dette. Ingen tvil om det.
«Det handler ikke bare om språk. Fortellingen må handle om virksomhetsstrategien, men den må koble seg på en eller annen form for samfunnsoppgave. Ikke bare at de bedrer rammebetingelsene for medlemmene sine. Vi må vise til en verdi utenfor selve virksomheten.»
Filmen slutter, og Bergestuen lukker laptopen. Sommeren trer inn i rommet fra de franske dørene – som en slags tredje gjest. Det er varmt ute og inne. Alle andre enn Bergestuen har tatt helg. Kontoret er tomt.
Hvor viktig er det å ha politisk overblikk i din jobb?
«To kjernekompetanser en rådgiver må ha, er at du må kunne skrive og formidle, og du må ha samfunnsforståelse.»
Om det er startup-selskaper eller Sparebank1, må du forstå deres rolle i samfunnet. Du må være bevisst markedet de opererer i, landet, stemningen i befolkningen. Hvordan er samfunnet satt sammen? Det er en avgjørende kompetanse for å kunne gi gode råd til næringslivet eller til det offentlige.
«Jeg har ikke lyst til å jobbe i politikken igjen. Men det at jeg jobbet der, men også som politisk journalist, har gitt meg en innsikt i hvordan samfunnet fungerer og hvordan beslutninger blir tatt – det mener jeg er en viktig kompetanse når man er rådgiver.»
Han forteller at han har vært samfunnsengasjert hele livet.
Du er en såkalt doer. Du får ting gjort. Hvor viktig er det å være en doer i din jobb?
«Det er viktig, men man er avhengig av ulike personligheter og egenskaper i et lite selskap som oss. Vi er til sammen snart åtte ansatte, og fem tilknyttede partnere. Vi er avhengige av å ha doere, men vi må ha ulike personligheter. Ulikt tempo, ulike egenskaper. Noen kaster ballen opp, andre fanger den.»
Bruker du ChatGPT?
«Nei, men det er fascinerende. Jeg har skjønt at det verktøyet kan være ekstremt kraftfullt. KI er noe mer enn vi trodde bare for noen måneder siden. Vi kommer til å måtte forholde oss til det som virksomhet.»
Bergestuen mener det er misforstått at KI skal erstatte og ta over yrker.
«Noen kan fôre ChatGPT med så mye bra prompt at de får et fantastisk uttak, men det vil ikke erstatte mennesker som skal fôre og få noe ut av dette.»
Han understreker likevel at det er viktig å kunne KI, i tillegg til å mestre faget på egen hånd.
«Advokaten blir erstattet av en annen advokat som kan KI, ikke nødvendigvis KI i seg selv. Forholder du deg ikke til hvordan du bruker verktøyet, kan du bli erstattet. Vi må forholde oss til det. Vi må ha en etisk standard på det. Jeg kan ikke late som om jeg har skrevet noe jeg ikke har skrevet. Du må bli bra på å utnytte det.»
Bergestuen forteller at det første KI-baserte kommunikasjonsbyrået nå kommer i Norge.
«De har fått ned tiden de bruker på å levere offentlige anbud fra mange timer til noen minutter. Da forstår man at det går an å bruke KI i en konsulenthverdag som ikke erstatter de som kan tenke, men som erstatter de håpløse, tidkrevende prosessene.»
Helt til slutt – hvilken menneskelig formidler er best i Norge?
«Vanskelig å velge. Men når det gjelder forfattere, så liker jeg enkelheten og klokskapen til Kjell Askildsen. Jeg liker hvordan Zeshan Shakar formidler vårt moderne samfunn. Jeg er glad i Åsne Seierstads litterære sakprosa. Og jeg er svak for oppvekstskildringene til Levi Henriksen når han skifter mellom en sønn og fars blikk. .»
Niels Christian Geelmuyden har på sitt beste en helt unik formuleringsevne, mener Bergestuen.
«På internasjonalt nivå, forandret Obama måten man kommuniserer på i moderne politikk.»