Smarte tips om tekstforfatting og oversettelse. Ikke fullt så smarte, men definitivt interessante dypdykk i språklige finurligheter. Og bitte litt om oss selv.
Noen gang hatt følelsen av å ha passert middagshøyden fordi noen som er yngre enn deg selv, bruker ord du ikke forstår? Fortvil ikke! Du er ikke alene.
Hvorfor spiser vi bananer «i lange baner»? Hva har egentlig jern og kluter til felles med å gjøre så godt man kan? Og hvorfor sier vi at vi får hjerneteppe, unnskyld, jernteppe, når vi ikke klarer å komme på noe vi egentlig vet?
Hvorfor sier vi «å drite på draget» når vi dummer oss ut? Hva betyr det egentlig å ha svin på skogen? Og hvorfor snakker vi rett fra levra og ikke rett fra bukspyttkjertelen, for eksempel?
En film av Wam og Vennerød skulle tekstes på engelsk. En av replikkene var: Jeg føler meg helt træppa, esse, som ble til: I feel like a staircase.
Noen gang hatt følelsen av å ha passert middagshøyden fordi noen som er yngre enn deg selv, bruker ord du ikke forstår? Fortvil ikke! Du er ikke alene.
Grrr, brøl, pip og sniff er lydord som nordmenn kjenner godt, og som alle lesere av Donald Duck kjenner særdeles godt. Det pussige er at en norsk frosk ikke sier det samme som en engelsk. Norske og franske griser er heller ikke på talefot.
Noen gang hatt følelsen av å ha passert middagshøyden fordi noen som er yngre enn deg selv, bruker ord du ikke forstår? Fortvil ikke! Du er ikke alene.
Noen gang hatt følelsen av å ha passert middagshøyden fordi noen som er yngre enn deg selv, bruker ord du ikke forstår? Fortvil ikke! Du er ikke alene.
Noen gang hatt følelsen av å ha passert middagshøyden fordi noen som er yngre enn deg selv, bruker ord du ikke forstår? Fortvil ikke! Du er ikke alene.